Bufdirs råd om kjønnsmangfold bygger på et svakt kunnskapsgrunnlag og kan forsterke systemsvikt

GENID Norge har sendt innspill til Stortingets behandling av Dokument 8:77 S (2025–2026): Representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold.

GENID Norge støtter representantforslaget i sin helhet.

GENID Norge er en politisk og religionsnøytral pårørende- og fagorganisasjon, etablert i Sverige i 2018 og i Norge i 2020. Vi støtter familier der et barn eller en ung voksen identifiserer seg som trans. Gjennom dette arbeidet mottar vi jevnlig henvendelser når uro, feilinformasjon, mangelfull utredning eller konflikt allerede har fått alvorlige konsekvenser for barn, familier og tilliten til offentlige tjenester.

GENID deler målet om at offentlige ansatte skal møte alle mennesker med respekt, verdighet og trygghet. Rådene om møter med kjønnsmangfold berører imidlertid noen av de mest komplekse og sensitive spørsmålene i dagens velferdsstat. De griper direkte inn i spørsmål om blant annet barns utvikling, foreldrerett, profesjonsansvar og rettssikkerhet. Etter GENIDs vurdering er rådene ikke tilstrekkelig faglig, juridisk eller risikomessig vurdert. Basert på GENIDs erfaringer fra arbeid med familier vurderer vi at rådene kan bidra til å forsterke kjente utfordringer i offentlige tjenester.

Begrunnelsene nedenfor er hentet fra GENIDs høringssvar til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. De redegjør for hvorfor rådene bør trekkes, og dermed hvorfor representantforslaget etter vår vurdering er nødvendig.

1.        Rådene innebærer at sosial transisjon innføres som tiltak i offentlig sektor – uten mandat, uten relevant begrepsavklaring eller forsvarlig utredning.
Rådene innebærer at offentlige ansatte skal gi tilgang til kjønnsdelte rom og aktiviteter basert på selvdefinert identitet, bruke nye navn og pronomen, og – for barn – vurdere å skjule dette for foresatte. Internasjonalt betegnes slike endringer som sosial transisjon: en psykososial intervensjon som kan påvirke barns identitetsutvikling, helse og fremtidige beslutninger. I flere land har tilsvarende anbefalinger utløst helsefaglige varsler og rettslige konflikter, og blitt reversert. Bufdir beskriver ikke formål, risiko, faglig grunnlag eller rettsvirkninger for barn, foreldre, ansatte eller andre.

2.      Rådene fremstiller sosial transisjon som lavrisiko, i strid med nasjonal og internasjonal kunnskapsstatus.
Helsemyndigheter og fagmiljøer i en rekke europeiske land (Finland, Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike) samt USA vurderer sosial transisjon som en inngripende psykososial intervensjon. Den kan sementere identitetsforståelse, øke sannsynligheten for senere medisinsk behandling, vanskeliggjøre utforskning av alternative forklaringer på ubehag eller psykisk uhelse og påvirke barns relasjoner og utviklingsforløp. Fagutredninger fremhever også at normbrytende kjønnsuttrykk ofte korrelerer med homofil/lesbisk legning, nevrodivergens og traumeerfaringer. Når kjønnsidentitet brukes som primær forklaring – enten fra ungdom selv eller fra voksne hjelpere – øker risikoen for feiltolkning og feilbehandling. Dette tilsier en tilbakeholden, helhetlig og tverrfaglig vurdering – ikke automatisk bekreftelse fra offentlige ansatte.

3.      Rådene bygger på et svakt kunnskapsgrunnlag som ikke er faglig vurdert.
Rådene bygger på en implisitt antagelse om at «bekreftelse» og sosial transisjon er positive tiltak. Norske studier og fagmiljøer (Statens undersøkelses­kommisjon for helse- og omsorgstjenesten [Ukom] 2023; FHI 2020; Wæhre og Tønseth 2018; Malterud 2023; Buhl mfl. 2025) og internasjonale kunnskapsoppsummeringer (HHS 2025; Cass Review 2024; Socialstyrelsen 2022; COHERE Finland 2020) beskriver usikker eller manglende evidens for positive langsiktige effekter av sosial og medisinsk transisjon hos unge. FHI og flere internasjonale studier viser også at et flertall av barn med tidlig kjønnsdysfori senere finner aksept for sitt biologiske kjønn når tidlig sosial og medisinsk transisjon unngås.

En rekke land har derfor innført mer restriktiv praksis. Bufdir nevner ikke at et flertall av barn med tidlig kjønnsdysfori finner tilbake til sitt biologiske kjønn uten sosial eller medisinsk transisjon – et moment som internasjonalt anses som avgjørende for risikovurdering. Bufdir drøfter ikke kunnskapsgrunnlaget og foretar ingen risikovurdering.

4.      Rådene håndterer ikke de rettslige rammene.
Bufdir vurderer ikke konsekvenser for foreldrerett, barns rett til helhetlig helsehjelp, profesjonsansvar eller andre brukeres rettigheter etter Grunnloven § 104, barnekonvensjonen art. 5 og 12 og barneloven §§ 30–31. Tiltak som dobbeltkommunikasjon til foreldre og barn, tilgang til kjønnsdelte rom basert på selvdefinert identitet, og identitetsbekreftende praksis representerer inngripende rettslige handlinger som ikke er drøftet.

5.      Rådene forsterker en dokumentert systemsvikt i offentlige tjenester.
Et flertall av barn henvist til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) er allerede sosialt transisjonert før første utredningssamtale. Barn og unge med sammensatte psykososiale vansker møtes med tidlig identitetsbekreftelse fremfor helhetlig utredning – et mønster dokumentert av Ukom (2023) og gjennom GENIDs kontakt med foreldre og fagpersoner. Rådene vil forsterke denne systemsvikten.

6.      Rådene bygger på en ensidig sammensatt ekspertgruppe.
Bufdir prioriterte «kunnskap om skeiv tematikk» fremfor medisinsk, psykologisk, utviklingsfaglig, juridisk og risikofaglig kompetanse – og fremfor bred representasjon av berørte grupper. Dermed stod foreldre, kvinners og jenters rettigheter, LHB-perspektiver, samt både barn og voksne med nevrodivergens uten reell representasjon, til tross for at disse gruppene er overrepresentert i henvisninger og særlig sårbare for rigid identitetsdannelse og feilslått bekreftelsespraksis. Spesialisthelsetjenesten og sentrale fagmiljøer var også fraværende. Likestillings- og diskrimineringsombudet og Senter for likestilling ved UiA deltok, men med et mandat som primært behandler kjønn som identitets- og diskrimineringsspørsmål. Konsekvenser for kvinners sikkerhet, enkeltkjønnede arenaer og andre rettighetsinteresser er derfor ikke drøftet. Bufdir har selv erkjent at ekspertgruppen var ubalansert.

7.      Høringsprosessen gir ikke reell medvirkning og oppfyller ikke forvaltningslovens krav.
Skjemaformatet, manglende tilrettelegging for fritekst og vedlegg, og vektlegging av språklig tydelighet over faglig substans strider med kravet om forsvarlig utredning og at saken skal være «så godt opplyst som mulig» (fvl. §12; utredningsinstruksen §§ 2–1, 2–2).

Avslutning

Representantforslaget gir Stortinget anledning til å sikre at inngripende praksis overfor barn, unge og voksne ikke etableres eller forsterkes gjennom direktoratsråd uten politisk behandling, tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og nødvendige juridiske avveininger.

På denne bakgrunn støtter GENID Norge representantforslaget om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte.

GENID Norge
Styret