Åpent brev fra GENID Norge til Helsedirektoratet: Forespørsel om status og plan for reviderte retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens

Åpent brev

Til: Helsedirektoratet

Forespørsel om status og plan for reviderte retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens

2. oktober 2025

1. Innledning

I 2023 informerte daværende helseminister Ingvild Kjerkol Stortinget om at Helsedirektoratet planla en dialog med helsefaglige miljøer, med sikte på revisjon av Nasjonal faglig retningslinje for kjønnsinkongruens. Kjerkol henviste til rapporten Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens utgitt av Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM), som avdekket svakheter i helsetilbudet og fremhevet manglende pasientsikkerhet (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, 2023; Stortinget, 2023).

– Hva er status for denne dialogen og revisjonen?

2. Desentraliserte oppfølgingstilbud

Retningslinjen fra 2020 la opp til etablering av regionale sentre for kjønnsinkongruens (RSKi) som supplement til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Oslo universitetssykehus (Helsedirektoratet, 2020).

– Hvilke regioner har nå etablert slike sentre, og hvordan fungerer samarbeidet med NBTK?
– Hvordan forholder disse sentrene seg til såkalt sosial transisjon (navn, pronomen, brystkompresjonstøy mv.) under utredning og oppfølging, og i påvente av eventuell medisinsk / kirurgisk behandling?
– Hvordan håndteres pasienter som mottar medisinering eller kirurgi via andre tilbydere?

3. Ansvar og handlingsrom utenfor Rikshospitalet

I 2024 skrev VG: «Kjønnsbekreftende behandling vil heller ikke kunne tilbys av private aktører eller kommuner og fastleger» (VG, 2024).

Gjennom vår virksomhet observerer vi likevel at enkeltpersoner kan få tilgang til kjønnskontrære hormoner (østrogen, testosteron) og kirurgi via privatpraktiserende psykologer/leger i Norge som, etter få konsultasjoner (inkludert online), skriver henvisning til endokrinologer og kirurger som også praktiserer privat. Vi kjenner også til at selvmedisinering forekommer gjennom kjøp av hormoner via nett, uten involvering av helsepersonell.

Videre observerer vi at mindreårige blir møtt med «bekreftelse» av for eksempel lokale BUP-avdelinger, samt henvisninger til kjønnsidentitetsutredning/behandling uten tilstrekkelig vurdering av komplekse psykososiale problemstillinger, og uten å ta høyde for konkrete motforestillinger fra helsefaglige personer tilknyttet enkeltcaser (psykologer, fastleger).

Ifølge Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kan diagnosen kjønnsinkongruens stilles av enhver lege eller psykolog, og behandling forskrives utenom spesialisthelsetjenesten – men uten refusjon (Helsestasjon for kjønn og seksualitet, 2025).

– Hvilke retningslinjer og restriksjoner gjelder nå for medisinering og kirurgi – ved Rikshospitalet og i resten av helsetjenesten?
– Kan fastleger og annet helsepersonell fortsatt forskrive pubertetsblokkere, hormoner og/eller kirurgi, eller igangsette andre «kjønnsbekreftende» tiltak utenfor Rikshospitalets regi?
– Hvordan er ansvaret fordelt mellom fastleger, psykologer, psykiatere, endokrinologer, kirurger, Rikshospitalet, RSKi, BUP, helsestasjoner, skolehelsetjenester, og andre aktører?

4. Kunnskapsgrunnlag for retningslinjene

Retningslinjen fra 2020 bygget blant annet på internasjonale standarder som WPATH og Endocrine Society (Helsedirektoratet, 2020). Flere av disse standardene og tilnærmingene har senere vært gjenstand for kritikk:

• UKOM har anbefalt at pubertetsblokkere og hormonell/kirurgisk behandling defineres som utprøvende (Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, 2023).

• NBTK har blitt mer restriktive med pubertetsblokkere og hormonell behandling, i særdeleshet for mindreårige (Lilleeng, 2024).

• I Storbritannia er forskrivning av pubertetsblokkere til under 18 år fra 2024 ikke lenger tillatt utenfor rammene av kliniske studier (UK Government, 2024a, 2024b; NHS England, 2024a). Kjønnskontrære hormoner er i praksis også sterkt begrenset, selv om de fortsatt kan vurderes under strenge kriterier etter 16 år (NHS England, 2024a; Cass, 2024).

• Sverige og Finland har innført mer restriktive behandlingstilnærminger som i større grad prioriterer psykologisk støtte fremfor hormonell/kirurgisk behandling (Socialstyrelsen, 2023; Council for Choices in Health Care in Finland, 2020).

– Hvordan vurderer Helsedirektoratet i dag kunnskapsgrunnlaget for medisinsk og kirurgisk behandling?

5. Sosial transisjon

Nyere forskning kan tyde på at sosial transisjon i barne- og ungdomsalder kan bidra til å sementere kjønnsidentitetsoppfatninger og øke sannsynligheten for irreversible medisinske inngrep (Kaltiala et al., 2023).

Sosial transisjon har samtidig blitt utbredt i praksis. Bufdir har ute på høring dokumentet Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte, hvor anbefalingene for offentlige tjenesteytere (lærere, helsepersonell, barnevern mv.) i praksis sementerer enhver sosial transisjon uansett alder. I disse rådene heter det videre at «Kjønnsinkongruens er også en medisinsk diagnose som utløser rett på behandling» (Bufdir, 2025). Rådene refererer til Helsedirektoratets retningslinjer (Helsedirektoratet, 2020).

Ifølge NBTK har de fleste barn og unge henvist til dem allerede gjennomgått en sosial transisjon før første konsultasjon ved NBTK.

– Har Helsedirektoratet vurdert sosial transisjon som et risikomoment?
– Vil en revidert retningslinje særskilt regulere sosial transisjon og stille krav til forsiktighet?

6. Behandlingstrasjekter ved Rikshospitalet/NBTK

En nylig publisert kohortstudie fulgte 1258 barn og unge henvist til NBTK mellom 2000 og 2020, med oppfølging til utgangen av 2023. Studien viser at 62,2% startet hormonbehandling og 10,7% pubertetsblokkere. Overgangsraten fra blokkere til hormonbehandling var 97%. Av jentene henvist til NBTK gjennomgikk 39,3% en mastektomioperasjon innen 2023. Andelen som gjennomgikk operasjon på interne kjønnsspesifikke organer (som livmor, eggstokker) var 20,4%, og for eksterne kjønnsorganer var andelen 3,3%. Av guttene gikk 17,9% videre til brystoperasjon og 18,4% til genitalkirurgi innen utgangen av 2023. Eldre kohorter hadde gjennomgått flere hormonelle/kirurgiske inngrep. Studien omfatter pasienter som ikke var blitt 16 eller 18 innen 2023, endelig inngrepsfrekvens antas å være høyere. 22% ble utskrevet uten medisinsk intervensjon, oftest på basis av pasientens egen beslutning eller begrunnet av svak mental helse. 3,0% ble vurdert å ikke møte diagnosekriteriene for kjønnsidentitet/dysfori, og 1,6% fikk avslag grunnet en ikke-binær identifikasjon. Mortalitetsraten frem til 2023 var 0,9% (11/1258). Studien registrerte ikke helseutfall, eller dødsårsak (Nyquist et al., 2025).

– Hvordan vurderer Helsedirektoratet den høye andelen som initieres i behandling?
– Hva er status og planer for innsamling og publisering av data om fysisk og psykisk helse, kort- og langsiktig?
– Hva planlegges av mekanismer for systematisk oppfølging og rapportering av helseresultater?
– Har Helsedirektoratet vurdert forsvarligheten av Rikshospitalets praksis, spesielt med tanke på begrenset evidens for langtidsvirkninger?

7. Helseregistre og kliniske studier

NBTK vurderer oppstart av en klinisk studie av pubertetsblokkere i samarbeid med tilsvarende klinikker i Norden og Nederland, med mål om å dokumentere overganger fra pubertetsblokkere til hormonbehandling (men ikke nødvendigvis med mål om å vurdere effekt eller risiko). Protokollen er ennå ikke ferdig og krever godkjenning fra etiske komiteer. Slik den nå er skissert, er studien ikke primært en undersøkelse av klinisk evidens og sikkerhet (Society for Evidence-Based Gender Medicine, 2025). Ett av arbeidsgruppens medlemmer (Nederland) har argumentert for at evidens og sikkerhet bør underordnes målgruppens behandlingsønsker (Oosthoek et al., 2024).

Etter vår kjennskap foreligger det ingen planlagte retrospektive studier i Norden basert på journaldata eller helseregistre.

I Storbritannia planla man derimot en slik studie. For å muliggjøre dette ble det gitt en særskilt lovhjemmel, som åpnet for å dele pasientidentifiserbare data. Seks av syv voksenklinikker nektet i utgangspunktet å samarbeide. NHS England tok da over ansvar for koblingsstudien og datadeling, om nødvendig ved pålegg. I tillegg er det nå etablert et nasjonalt register gjennom Outcomes and Registries Directions 2024, som skal gi mer systematisk innrapportering og kvalitetsoppfølging fremover (Hansard, 2024; NHS England, 2024b, 2024c). I Norge har fagdirektørene for helseregionene bedt om at et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister opprettes (VG, 2024).

Internasjonalt diskuteres det hvorvidt nye studier av pubertetsblokkere og kjønnskontrære hormoner hos barn kan planlegges og gjennomføres etisk forsvarlig med bakgrunn i dagens kunnskapsgrunnlag og risiko (CAN-SG, 2025; Society for Evidence-Based Gender Medicine, 2025)

– Hvordan stiller Helsedirektoratet seg til behovet for ytterligere kunnskap om klinisk evidens og sikkerhet på feltet, og til etisk- og behovsprøving av videre kliniske studier med nye pasientkohorter?
– Hva er status for et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister?

8. Helsedirektoratets rolle

Spørsmål i 2024 til forhenværende helsedirektør Bjørn Guldvog ble besvart med at «Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for hva som gis av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, ikke Helsedirektoratet. Spørsmål omkring utprøvende behandling må derfor stilles til dem.» (VG, 2024).

– Hvordan vurderer Helsedirektoratet sin rolle nå og fremover, innen et fagområde som er både faglig og politisk omstridt, med ringvirkninger på tvers av offentlige tjenester?

9. Vårt bidrag

Hver dag møter personer i ansvarsroller (foreldre, helsefaglige, skole, fritid) barn og voksne som vurderer å identifisere seg som trans, eller som allerede lever med en slik identitetsforståelse. Mange er usikre på anbefalt praksis og varsomhetsbehov – både når det gjelder medisinsk/kirurgisk behandling og andre aspekter som pronomenbruk, organisering av kjønnsspesifikke arenaer, tilrådighet av brystkompresjonstøy mv.

Evidensgrunnlaget for medisinsk og kirurgisk behandling er internasjonalt og nasjonalt anerkjent som svakt, og det samme gjelder i stor grad «sosial transisjon».

GENID Norge ønsker å bidra konstruktivt i revisjonsprosessen for retningslinjene – som dialogpartner og høringsinstans. Vi mener at reviderte retningslinjer må utformes snarest, baseres på robust evidens og sette barns og unges sikkerhet i høysetet. Voksne har også krav på et evidensbasert helsetilbud, og klinikere må bære ansvar og plikt for å prioritere pasientsikkerhet over pasientkrav.

Vi ber om en snarlig statusoppdatering og redegjørelse for hvordan Helsedirektoratet planlegger å sikre kunnskapsbasert og forsvarlig utvikling på dette feltet.

Med vennlig hilsen
Styret i GENID Norge

Referanser

Bufdir. (2025, 26. juni). Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/kjonnsmangfold--faglige-rad-for-offentlig-ansatte/

CAN-SG. (2025, 20. september). Can a clinical trial of puberty blockers in children experiencing gender distress be carried out ethically? CAN-SG. https://can-sg.org/2025/09/20/can-a-clinical-trial-of-puberty-blockers-in-children-experiencing-gender-distress-be-carried-out-ethically/

Cass, H. (2024, 10. april). Independent Review of Gender Identity Services for Children and Young People: Final report. Cass Review. https://cass.independent-review.uk/wp-content/uploads/2024/04/CassReview_Final.pdf

Council for Choices in Health Care in Finland. (2020, 11. juni). Medical treatment methods for dysphoria associated with variations in the gender identity of minors. COHERE Finland. https://palveluvalikoima.fi/en/recommendations

Hansard. (2024, 15. april). Cass Review [Debatt i Underhuset]. UK Parliament. https://hansard.parliament.uk/Commons/2024-04-15/debates/0A3D8936-4D76-4D6A-9F92-0F8A0C9FA275/CassReview

Helsedirektoratet. (2020, 23. juni). Nasjonal faglig retningslinje: Kjønnsinkongruens. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens

Helsestasjon for kjønn og seksualitet. (2025, 8. august). Oppstart hos fastlege – informasjon om rekvirering og refusjon. HKS Oslo. https://www.hksoslo.no/tema/oppstart-fastlege

Kaltiala, R., Holttinen, T., & Tuisku, K. (2023). Have the psychiatric needs of people seeking gender reassignment changed as their numbers increase? A register study in Finland. European Psychiatry, 66(1), e93. https://doi.org/10.1192/j.eurpsy.2023.2471

Lilleeng, S. (2024, 18. april). Har stramma inn tilbud til transpersoner: – Behandler færre før de blir 18 år. NRK Trøndelag. https://www.nrk.no/trondelag/har-stramma-inn-tilbud-til-transpersoner_-_-behandler-faerre-for-de-blir-18-ar-1.16841653

NHS England. (2024a, 12. mars). Clinical policy: Puberty suppressing hormones (PSH) for children and young people who have gender incongruence/gender dysphoria. NHS. https://www.england.nhs.uk/publication/clinical-policy-puberty-suppressing-hormones/

NHS England. (2024b, 10. april, oppdatert 6. august). Review of NHS adult gender dysphoria clinics. NHS. https://www.england.nhs.uk/publication/review-of-nhs-adult-gender-dysphoria-clinics/

NHS England. (2024c, 4. august). NHS Children and Young People’s Gender Service – Draft service specification. NHS. https://www.england.nhs.uk/wp-content/uploads/2025/08/d22-cyp-gender-service-draft-specification-aug-24.pdf

Nyquist, C. B., Torgersen, L., David, L. W., Diseth, T. H., Gulbrandsen, K., & Wæhre, A. (2025). Treatment trajectories among children and adolescents referred to the Norwegian National Center for Gender Incongruence. Acta Paediatrica, 114(5), 1006–1014. https://doi.org/10.1111/apa.17530

Oosthoek, E. D., Stanwich, S., Gerritse, K., Doyle, D. M., & de Vries, A. L. C. (2024). Gender-affirming medical treatment for adolescents: A critical reflection on “effective” treatment outcomes. BMC Medical Ethics, 25(1), 154. https://doi.org/10.1186/s12910-024-01143-8

Socialstyrelsen. (2023, 11. januar). Care of children and adolescents with gender dysphoria – Summary of national guidelines – December 2022. Socialstyrelsen. https://www.socialstyrelsen.se/publikationer/care-of-children-and-adolescents-with-gender-dysphoria--summary-of-national-guidelines--december-2022-2023-1-8330/

Society for Evidence-Based Gender Medicine. (2025, 11.–14. september). Youth Gender Distress: Evidence, Etiologies, Ethics, and Psychotherapy [Konferanse, Berlin, Tyskland]. https://segm.org/Berlin-2025

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. (2023, 9. mars). Pasientsikkerhet for barn og unge med kjønnsinkongruens. UKOM. https://ukom.no/rapporter/pasientsikkerhet-for-barn-og-unge-med-kjonnsinkongruens/sammendrag

Stortinget. (2023). Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til helse- og omsorgsministeren (Dokument nr. 15:2365 (2022–2023)). https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=108783

UK Government. (2024a, 11. desember). Ban on puberty blockers to be made indefinite on experts’ advice. GOV.UK. https://www.gov.uk/government/news/ban-on-puberty-blockers-to-be-made-indefinite-on-experts-advice

UK Government. (2024b, 6. november). Extension to temporary ban on puberty blockers. GOV.UK. https://www.gov.uk/government/news/extension-to-temporary-ban-on-puberty-blockers

VG. (2024, 29. februar). Helsetopper ønsker kraftig innstramming av kjønnsbekreftende behandling. VG. https://www.vg.no/nyheter/i/dwxlzJ/helsetopper-oensker-kraftig-innstramming-av-kjoennsbekreftende-behandling