Fakta om kjønn
-
1. Misforstått om kjønn
Det hevdes i dag at kjønn kan forstås som flytende, selvvalgt eller som et spekter av ulike identiteter. Disse påstandene har fått økt plass i skole, medier og ungdomskultur. Medisinske og andre fagpersoner påpeker imidlertid at slike ideer ikke har grunnlag i biologisk eller medisinsk kunnskap, men bygger på kulturelle og ideologiske antakelser.
Bla videre for fakta om kjønn, hentet fra fagartikler og vitenskapelige studier.
-
2. Det finnes to kjønn – ingen er født i «feil kropp» eller kan skifte kjønn
Mennesket er biologisk enten mann eller kvinne. Dette avgjøres allerede når egget befruktes, og kjønnet ligger i alle kroppens celler (XX eller XY). Noen kan oppleve å føle seg «født i feil kropp», men dette er en psykologisk erfaring, ikke en biologisk realitet. Medisinsk behandling kan endre hvordan kroppen ser ut, men ikke selve kjønnet.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK9967/
https://answersresearchjournal.org/biology/biological-case-for-two-genders/
https://quillette.com/2019/09/24/no-one-is-born-in-the-wrong-body/
-
3. Intersex betyr ikke at det finnes flere kjønn
Noen få barn blir født med medisinske variasjoner i kroppens kjønnstrekk. Dette kalles intersex eller DSD (Disorders of Sex Development). Slike tilstander er svært sjeldne – bare 2-5 av 10 000 fødsler. Selv om kroppen kan ha uvanlige kjennetegn, er personen likevel biologisk enten gutt eller jente. Intersex betyr altså ikke at kjønn er et spekter, men bekrefter at det finnes to kjønn: mann og kvinne.
-
4. Hjernen avgjør ikke hvilket kjønn man er
Noen sier at transpersoners hjerner ligner mer på det kjønnet de opplever å være. Forskningen viser ikke dette. Studiene som finnes er små og gir ulike svar, uten sikre bevis. Hjernen formes dessuten av erfaringer og miljø gjennom livet. Derfor finnes det ingen vitenskapelig grunnlag for å si at hjernestrukturer kan avgjøre hvilket kjønn en person «egentlig er».
-
5. Sosial transisjon kan påvirke mer enn man tror
Det å bytte navn, pronomen og rolle blir ofte framstilt som et ufarlig første steg. Men forskning viser at sosial transisjon ikke er nøytralt. Det kan gjøre at barn får sterkere opplevelse av kjønnsdysfori og at de i mindre grad finner ro i sitt biologiske kjønn. Studier tyder også på at barn som sosialt transisjonerer oftere går videre til medisinsk behandling senere..
-
6. «Kjønnskorrigerende behandling» gir ingen varig bedring i psykisk helse
Medisiner og kirurgi kan endre hvordan kroppen ser ut, men forskning viser at de ikke gir varig bedring i psykisk helse på lengre sikt. Personer som har fått behandling sliter fortsatt ofte mer med psykiske plager enn befolkningen ellers. Det finnes heller ingen sikre studier som viser at slik behandling reduserer selvmordsrisiko på lang sikt.
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21364939/
-
7. Pubertetsblokkere og hormoner kan gi alvorlige helseskader
Pubertetsblokkere og kjønnskontrære hormoner brukes ofte som del av behandling ved kjønnsdysfori. Behandlingen varer som regel livet ut og kan føre til store helseproblemer, som skader på hjerte og blodårer, svekket benhelse, infertilitet og problemer med seksuell funksjon. Eksperter advarer også om forstyrrelse av den naturlige psykiske utviklingen i ungdomsårene. I tillegg vet man lite om langtidseffektene.
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/17405629.2025.2533168
-
8. Mange unge med kjønnsdysfori har psykiske vansker fra før
Studier viser at ungdom ofte sliter med psykiske problemer før inntreden av kjønnsdysfori, feks depresjon, spiseforstyrrelser, autisme og selvskading. Dette betyr at utfordringene de opplever ikke bare handler om kjønn, men også om andre forhold som må tas på alvor i behandling og oppfølging.
https://capmh.biomedcentral.com/articles/10.1186/s13034-015-0042-y
https://segm.org/Study_Questions_Gender_Minority_Stress_Model
-
9. De fleste barn med kjønnsdysfori finner ro i sitt biologiske kjønn
Forskning viser at 8–9 av 10 barn som opplever kjønnsdysfori i barndommen, slutter å ha disse følelsene når de går gjennom puberteten uten medisinsk behandling. De fleste identifiserer seg til slutt med sitt medfødte kjønn. Dette betyr at kjønnsdysfori i barndommen som oftest går over av seg selv.
-
10. Det er store mørketall for anger etter «kjønnsskifte»
Flere som har tatt hormoner eller operasjoner forteller at de angrer. Mange av disse endringene kan ikke gjøres om. Det finnes få studier på hvor mange som angrer, og derfor tror forskere at mørketallene er store.
https://segm.org/regret-detransition-rate-unknown
https://link.springer.com/article/10.1007/s10508-023-02623-5
-
11. Samtykkekompetanse og hjernens utvikling må tas på alvor
Ungdom er fortsatt under utvikling, både fysisk og psykisk. Frontal-lappen i hjernen, som er ansvarlig for risikovurdering, impulskontroll og konsekvenstenkning, er ikke ferdig utviklet før i 20-årene – ofte først ved 23–25 år. Dette reiser alvorlige spørsmål om hvorvidt tenåringer kan gi et reelt og informert samtykke til medisinske inngrep som er irreversible og får livslange konsekvenser.